resertifisering.no

Guider · oppdatert 28. oktober 2026

Bærekraftsrapporten i LUMA: dette er den, og slik bruker dere den

Banken sender et skjema om bærekraft. En stor kunde vil vite klimagassutslippene deres. Er dere Miljøfyrtårn og bruker LUMA, har dere det meste allerede: verktøyet setter sammen en bærekraftsrapport av tallene dere registrerer hvert år.

Hva rapporten er

  • Den lages for dere. Tallene dere har lagt inn i dataregistreringen, hentes fram og settes sammen til en rapport. Dere skriver den ikke fra bunnen.
  • Klimaregnskapet er med. Det viser hvilke aktiviteter som gir mest klimagassutslipp, og bygger på Greenhouse Gas Protocol, en internasjonal standard for klimaregnskap.
  • Den er bare så god som tallene. Mangler strøm eller avfall i registreringen, mangler det i rapporten også.

Hvem har den

Bare virksomheter som bruker LUMA. Det gjelder private og statlige enkeltvirksomheter. Hovedkontor med underliggende enheter, bransjegrupper med hovedkontor og kommunale og fylkeskommunale enheter bruker fortsatt den gamle Miljøfyrtårn-portalen. Miljøfyrtårn har ikke satt dato for når de flytter over.

Må små bedrifter lage bærekraftsrapport?

Nei, ikke etter loven i dag. Regnskapsloven krever en revidert bærekraftsrapport fra store selskaper. Små og mellomstore bedrifter har ingen slik plikt ennå.

Spørsmålene kommer likevel. Miljødirektoratet skriver at kunder, banker, investorer og forsikringsselskaper vil kreve bærekraftsinformasjon også fra små bedrifter, til sin egen rapportering eller for å sette lånevilkår. Derfor finnes VSME, en frivillig standard for små og mellomstore bedrifter fra EU-organet EFRAG. Basismodulen har 11 opplysninger, og ifølge Miljødirektoratet handler B1–B7 om klima og miljø.

Vi har ikke funnet at Miljøfyrtårn sier at rapporten i LUMA følger VSME. Gå derfor gjennom spørsmålene dere får, ett for ett, i stedet for å regne med at rapporten dekker alt.

Når banken eller en kunde spør

Dette er vårt råd, ikke Miljøfyrtårns:

  1. Les hva de faktisk spør om. Ofte er det et skjema med noen få tall: energibruk, utslipp, avfall, og om dere har miljøsertifikat.
  2. Spør om de godtar rapporten fra LUMA. Noen tar imot en ferdig rapport og sertifikatet i stedet for skjemaet. Det sparer dere for dobbeltarbeid.
  3. Hent tallene fra klimaregnskapet. Bruk de samme tallene overalt, så svarene til banken, kunden og Miljøfyrtårn stemmer med hverandre.
  4. Si ærlig fra om det som mangler. Spør de etter noe dere ikke måler, skriv det, og hva dere gjør for å få tallet neste år. Det er bedre enn et anslag ingen kan sjekke.
  5. Legg ved sertifikatet. Det viser at en sertifisør har kontrollert miljøarbeidet. Se hvordan dere viser at sertifikatet gjelder.

De vesentlige påvirkningene

Miljøfyrtårn skriver at alt bærekraftsarbeid skal ta utgangspunkt i de viktigste påvirkningene virksomheten har på mennesker, klima og natur. Det kalles de vesentlige påvirkningene. Kriteriene dere er sertifisert etter, skal dekke de største av dem.

Et enkelt grep: skriv én setning om hvor det meste av utslippene deres kommer fra, med tallet fra klimaregnskapet. «Oppvarming av lokalet står for det meste av utslippene våre» sier mer til en bank enn en lang liste. Det er også et godt sted å begynne når målene og handlingsplanen skal oppdateres.

Slik blir rapporten god

Rapporten blir god når tallene er riktige og kommer inn i tide. Tallene for 2026 skal registreres innen 1. april 2027. Se hvilke tall som trengs og hvor de står, og malen for rutinen som samler dem inn.

Vil dere slippe å skrive kommentarene selv?

Årsrapportpakken (1 290 kr) setter opp tallene dere sender oss felt for felt, skriver kommentarene til endringene og statusen på handlingsplanen, og lager et utkast til ledelsens evaluering og en rutine for neste år. En KI-assistent skriver ut fra skjemaet. Vi endrer ikke tallene, og dere registrerer selv i LUMA. Bærekraftsrapporten lager LUMA av det dere registrerer.

Kilder: miljofyrtarn.no: Om LUMA (rapporten settes sammen av dataregistreringen, bare for LUMA-kunder, klimaregnskap etter Greenhouse Gas Protocol, vesentlige påvirkninger, ingen plikt for små og mellomstore bedrifter ennå, hvem som fortsatt bruker portalen) og Spørsmål og svar om LUMA (fristen, kriteriene dekker de vesentligste påvirkningene), Miljødirektoratet: Frivillig rapportering for små og mellomstore bedrifter (VSME, basismodulen, krav fra kunder og banker), alle lest 28. oktober 2026. Rådene om banken og kundene er våre egne.